hits

TICS OG HVA DET INNEBÆRER FOR MEG!

Det er sånn det er... sånn er det i følge nettet og alle de ekspertene der ute som har forsket og lest seg frem. Og ja, mye av det stemmer, det er en grei grunnleggende forklaring.

Det mange ikke tenker på er at det er så mye mer.. om man bare kunne klart å slappe av.

Det finnes dager hvor man endelig kan ta ting med ro, slappe av og nye livet i nuet...

Skulle man tro.. Men da er det alltids andre ting som må gjøres og bli ordnet. Det er i hvertfall det jeg går rundt og tenker på, jeg skulle ha vasket dette, ryddet dette, ordnet og laget dette.. og dette går på Repeat i hue mitt hele dagen.

"Så gjør det da så slipper du tenke på det.." ja det skulle vært greit om ting var så lett.. for mange er det nok det, men ikke for meg. Jeg må da planlegge hvordan jeg skal gjennomføre dette og det tar tid, hvis ikke klarer jeg ikke gjøre det. Dette er da den ene delen av OCD versjonen jeg sliter med. Og den planleggingen kan ta opp til to timer og hele kvelden før jeg endelig finner en løsning på hva jeg skal rydde hvor og hvilket system jeg må ha i hjemmet for å føle at det er ryddig.

Oppe på det hele har jeg også noe som kalles "Tics" , dette er i utgangspunktet ufrivillige bevegelser og lyder. Jeg har ingen slike lyder heldigvis, for dette kan variere kraftig fra person til person, hvilke lyder man har og hvor høy denne lyden er. Jeg hadde det da jeg var mindre, jeg gikk rundt og ropte "JA" med en liten hoste lyd i mellom, dette føltes selvfølgelig flaut for meg når jeg gikk rundt offentlig i butikker og på skolen og lagde denne lyden, fordi alle stirret og spurte hvorfor jeg gjorde dette. Det var noe jeg ikke klarte å forklare, jeg klarte ikke sette ord på hvorfor jeg var "Merkelig" det bare var sånn. Som tiden gikk forsvant dette ticset, det ble borte. Og dette kan da skje med folk som har TS, ticsene kommer og går, og man kan også bli påvirket av andre bevegelser og lyder som er rundt seg.

Jeg hadde en tid også et tics basert på bevegelse, jeg satte meg ned på huk for så å reise meg opp igjen før jeg kunne gå videre. Jeg gikk et visst antall skritt før jeg måtte gjenta denne bevegelsen. Og de fleste tics har konsekvenser, man får en eller annen plage av ticset som man må slite med resten av livet om man er riktig uheldig. Og jeg har da fått en form for slitasje i knea, vondt i leddene og betennelse i knea. Hvis dette ikke var nok fikk jeg jo selvfølgelig et nytt tics når dette var over. Jeg hoppet små hopp etter noen skritt... dette gjorde ikke knea noe bedre. Da ble det ut og inn på lege kontor og sykehus for å finne en løsning for meg slik at jeg kunne unngå å belaste knea når disse ticsene kom.

Jeg fikk også en del spørsmål om hvorfor jeg ikke bare lot være, hvorfor jeg ikke bare holdt de tilbake.. jo det er av den enkle grunn at jeg ikke klarte det. Det å holde igjen et tics er som å la vær å blunke.. prøv dette en hel dag og se hvordan det går. Det er like vanskelig å holde tilbake det å blunke som det er å la vær å gjøre tics.

For å ikke blunke må man konsentrere seg veldig om dette, noe som medfører at man ikke får med seg så mye av hva som skjer rundt seg, dette var da min prøvelse i timene på skolen. Derfor slet jeg med å følge med og jeg ble hengende etter.. så da kan dere se, at det er alltid en grunn til at noen ikke er like flinke på skolen som alle andre, alt har en forklaring.

Dagene jeg hadde veldig mye tics, kunne jeg ikke gå på skolen, det var for mye smerter i kroppen og for mange tanker i hodet til at jeg klarte å fungere normalt ute blant folk. Tourettes er en veldig slitsom ting å ha, det går ikke bare ut på å ha tics, men det er også en del psykiske ting som innebærer dette. Noe man ikke kan kontrollere. Jeg har heldigvis fått masse hjelp og masse støtte fra familie og venner, jeg har også vært med i tourettes forening hvor man har fått kurs i hvordan man kan komme seg gjennom en hverdag med dette. Der lærte jeg å skjule mine tics for offentligheten. Jeg klarer å holde de igjen, så jeg er ganske sliten når jeg kommer hjem fra selskapligheter eller bare en bytur. Prøv det ut, neste gang du er ute blant folk skal du unngå å gjøre en ting du har en veldig trang til å gjøre, eller unngå å blunke.

Ticsene jeg har hatt gjennom tiden som jeg kan huske er:

• Småhopp som har slitt på mine bein.

• Blunking med øynene som har skapt huepine.(tics jeg har til dags dato)

• Hakking av tenner som har også skapt huepinne samt støl kjeve.

• Bøying av knær som har slitt på hoft og knær, samt ankel.

• Risting av hode, som har skapt nakke og hue smerter, og senere i tid ryggsmerter.

• Knekking av fingre, som skaper verking i ledd på armen. (tics jeg har til dags dato)

• Spenning av muskler i så og si hele kroppen - det er som å ha gym hele dagen. Man blir ganske støl etter noen timer. (tics jeg har til dags dato)

Dette er noe av de jeg kan huske. Og mange av disse har jeg klart å tvinge bort med mye jobbing og mye hjelp fra både familie, venner, lærere på skolen og til og med psykolog.

Disse plagene er det få som vet om at jeg har, jeg pleier som oftest ikke å si noe når jeg møter noen for første gang, jeg nevner ingenting av hva jeg sliter med. Og ytterst sjeldent er det folk som legger merke til det også.

For ikke så mange måneder siden fikk jeg også Lumbago i ryggen, også nærmere isjias plager. Dette skapte bare større problemer for meg siden jeg alt har ticset om at jeg spenner alle musklene i hele kroppen, da også ryggmusklene... Så når ticset kommer og jeg spenner muskelen i ryggen, smeller det til i korsryggen og jeg mister krefter i beina.. så da blir jeg som oftest liggende/sittende resten av dagen uten å omtrent kunne flytte på meg.

Mange tenker nok "gud så mye klaging". Vel ja, det kan hende det kan bli sett på som klaging, men jeg mener det er opplysninger om hvordan min hverdag er preget av dette problemet, det betyr selvsagt ikke at jeg bare skal sitte og ikke gjøre noe, jeg har planer om å begynne å trene ryggen for å forhåpentligvis minske smertene jeg har. Samt andre smerter i kroppen.

Og nok en gang skal jeg få hjelp av en god venn av meg til dette, så jeg er evig takknemlig for alle de rundt meg som er det og støtter meg, jeg kan helt ærlig si at hadde det ikke vært for mine venner og min familie hadde jeg nok ikke lenger eksistert.

Tourettes går veldig inn på psyken enkelte ganger og kan overgå til en form for depresjon, dette har jeg gjennomgått en del tusen ganger gjennom livet, men har klart å komme meg gjennom de verste hindringene på grunn av all hjelp og støtte, spesielt fra min mor, fra og søstre. Det finnes ikke nok ord til å fortelle hvor usikker jeg var på å starte denne bloggen. Jeg har alltid vært en jente som holder ting for meg selv angående mine problemer, men jeg føler nå at jeg blir en smule provosert over ting som står i nyheter og ting som blir sagt i skolesammenheng osv, fordi mye av dette overhode ikke stemmer.

Barn og unge med tourettes har ikke samme krav om ekstra tilrettelagt hjelp som de med for eksempel ADHD, noe det burde vært lik behandlig av. Fordi barn med tourettes har like mye om ikke til tider mer hyperaktivitet i kroppen og konsentrasjons problemer som de med ADHD. Folk skulle bare visst.

Beklager for et mega langt innlegg, men er en del her jeg følte jeg måtte få ut. Så om du leser eller ei, det er helt opp til deg.

Ha fortsatt en fin dag videre.

6 kommentarer

Heidi

15.05.2018 kl.22:57

Klem til deg :-) fint at du deler og bidrar til mer åpenhet og bevissthet rundt dette

Linn-Beate Minge

16.05.2018 kl.13:57

Heidi: takk ^^ prøver å få frem siden av saken som ikke blir fortalt på nettet av ekspertene :) og at det er mer vanlig å være gutt når man har tourettes, så hvilke utfordringer det er når man er jente med det.

kaosverden89

16.05.2018 kl.09:00

Så tøft av deg å dele. Ønsker deg en fin dag ❤️

Linn-Beate Minge

16.05.2018 kl.13:57

kaosverden89: tusen takk ?? Jeg har grublet mye før jeg har turt å poste noe om det. Men mener det er på tide.

pebble

18.05.2018 kl.23:33

Interessant å få lese dine erfaringer. Vet så lite om dette, at det er nesten pinlig.

Linn-Beate Minge

20.05.2018 kl.18:19

pebble: takk, jeg ønsker å få litt mer kunnskap om dette ut i verden, da det faktisk er mange som sliter med det men så få som vet hva det innebærer :)

Skriv en ny kommentar

Linn-Beate Minge

Linn-Beate Minge

21, Halden

Godt blandet! Min hverdag med Tourettes på slep.

Kategorier

Arkiv